[
Ekspander/minimer faktaboks
](#fact-1-16934127)
• I 2023 døde 378 nordmenn i alderen 1 til 39 år av sykdom, en overdødelighet på over 50% sammenlignet med utviklingen i perioden 2010 til 2019. • Flere forskere mistenker at senfølger av covid-19 kan være årsaken til den økte dødeligheten. • Sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer krevde flere liv enn ventet, men den største økningen kom i kategorien «alle andre sykdommer». • Forsker Richard White frykter at konsekvensene av covid-19 ikke blir tilstrekkelig vurdert av norske myndigheter. • Infeksjonslege og koronaforsker Arne Søraas ber helseministeren om å gripe inn.
• Fagdirektør Preben Aavitsland i FHI mener det er lite som tyder på at senfølger av covid-19 fører til økt dødelighet.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
Folkehelseinstituttets rapport om hva nordmenn døde av i fjor, er dyster lesning. For første gang på flere år er det registrert høyere dødelighet blant unge i alderen 1–39 år.
Totalt døde 958 nordmenn i denne aldersgruppen i fjor, det høyeste tallet på mange år. Flere enn ventet døde i ulykker, av overdose, eller i selvmord.
Men såkalte ytre årsaker er ikke den eneste årsaken til den høyere dødeligheten.
[
](https://www.nrk.no/buskerud/fhi-rapport_-bekrefter-hoye-dodstall-blant-unge-1.16844105)
Sykdommer krevde flere unge liv
Tall fra rapporten viser også at langt flere unge døde av sykdom, enn det trenden skulle tilsi.
378 unge liv gikk tapt som følge av sykdom i 2023. Det er 128 flere dødsfall enn ventet, noe som tilsvarer en overdødelighet på 50 prosent.
FHI har brukt en modell basert på perioden 2010 til 2019 for å beregne ventet dødelighet i 2023. Tabellen nedenfor viser antall dødsfall og de viktigste dødsårsakene blant unge i fjor, og avvikene i forhold til det som var ventet.
Både kreft og hjerte- og karsykdommer krevde flere liv enn ventet, men her er tallene relativt små. Den største økningen kom i kategorien «alle andre sykdommer».
Her dominerte årsaker som «andre symptomer og ubestemte tilstander», og mentale og nevrologiske lidelser.
[
](https://www.nrk.no/buskerud/hjerte--og-karsykdommer-har-kostet-flere-liv-enn-ventet-_-bekymringsfullt-mener-lhl-1.16444005)
Tror covid-19 er årsaken
Forsker og statistiker Richard White i FHI frykter at covid-19 er en av hovedforklaringene på den økte dødeligheten. Han tror gjentatte infeksjoner har ført til dårligere helse for mange unge nordmenn.
– Jeg er bekymret for at konsekvensene av covid-19 ikke blir tilstrekkelig vurdert av norske myndigheter. Regjeringens strategi nevner ikke senfølger av covid-19. Jeg er bekymret for at de som anbefalte «fri smitte»-politikken i 2022 er for redde til å endre kurs, sier White.
Han understreker at han ikke uttaler seg på vegne av sin arbeidsgiver.
Forsker og statistiker Richard White mener den økte dødeligheten blant unge, skyldes senfølger av covid-19.
Foto: Jan-Erik Wilthil / NRK
Forskeren peker på flere studier som viser at covid-19 kan gi alvorlige senfølger.
– En omfattende rapport konkluderer med at sykdommen kan forårsake skader i alle kroppens organer, sier White, som tidligere har jobbet med overdødelighet som fagfelt i FHI.
Han har også tidligere advart om konsekvensene av å utsette befolkningen for viruset gjentatte ganger. Allerede i mars forutså han at Norge ville oppleve flere dødsfall blant unge som følge av mange ulike sykdommer. Nå viser det seg at han fikk rett.
– Det har vært en kraftig økning i sykefravær, sykdom og død i Norge de siste årene, sammenlignet med før pandemien. Det er mange brikker i dette puslespillet, og ingen ser på helheten. Jeg mener det er tydelig at covid-19 spiller en forklarende rolle bak alle disse trendene, sier White.
Ifølge tall fra NAV økte sykefraværet mest hos unge i alderen 25–29 år i fjor.
Svært mange blir borte fra jobben på grunn av psykiske lidelser. Også dette kobler White til koronaviruset.
– En tidligere NAV-analyse fant at sykefravær grunnet psykiske plager var 18 prosent høyere hos personer som tidligere hadde hatt sykefravær på grunn av covid-19.
[
](https://www.nrk.no/buskerud/1_3-millioner-dagsverk-gikk-tapt-i-2022-_-rekordmange-blir-sykmeldt-fordi-de-er-slappe-og-trette-1.16327168)
Rekordmange har også fått diagnosen utmattelse i løpet av pandemiårene. Blant 20–64 åringene har fastlegekonsultasjoner for utmattelse økt med 75 prosent fra 2019 til 2024. Det tilsvarer en ventet økning på 165.000 flere legebesøk i 2024.
– Koblingen mellom covid-19 og utmattelse er godt dokumentert, sier White.
Ber helseministeren gripe inn
White får støtte fra infeksjonslege og koronaforsker Arne Søraas. Han har ledet den norske koronastudien med fler enn 150.000 deltakere, og er en av landets fremste eksperter på «long covid».
– Det er ikke overraskende at vi opplever økt dødelighet som følge av flere sykdommer. En økt risiko for å dø i månedene etter infeksjon ble rapportert tidlig i internasjonal forskning. Det betyr at forskningen forutså at vi ville se en høy dødelighet i Norge, sier Søraas
Koronaforsker Arne Søraas er skuffet over at helsemyndighetene ikke tar senfølger på større alvor.
Foto: Halldor Asvall / NRK
Også Søraas har tidligere advart om at senfølger av covid-19 ville føre til økt dødelighet.
Nå ber han helseministeren om å gripe inn.
– Det er helseministerens ansvar å ta dette på alvor og jeg håper at statsråden søker kunnskap, både fra sitt eget byråkrati og fra forskningsinstitusjonene. Dødeligheten i Norge er noe av det viktigste han jobber med. Millioner av covid-19 infeksjoner og mange ekstra dødsfall i 2023, viser at strategien det året ikke var god nok.
NRK har bedt helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre om å kommentere utspillene fra Søraas. Den politiske ledelsen i departementet mener dette er faglig diskusjon, og henviser til Folkehelseinstituttet.
Jörn Klein, professor i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Foto: Universitetet i Sørøst-Norge
Professor: – Ikke usannsynlig
Jörn Klein er professor i smittevern og mikrobiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge. Også han mener covid-19 kan være en mulig årsak til den høye dødeligheten.
– Det er ikke usannsynlig. Folkehelseinstituttet bør i det minste vurdere dette, og ikke avfeie det, sier Klein.
**[
](https://www.nrk.no/buskerud/erika-16-har-long-covid_-hjertet-loper-lopsk-1.16355602)**
Han mener FHI har en tendens til å ikke ville skremme befolkningen.
– Det er viktig at folk får riktig informasjon. De fleste andre land tar dette med senfølger på større alvor, sier Klein.
Professoren er opptatt av at folk ikke skal tro at vaksinen har noe å gjøre med den økt dødeligheten.
– Man må huske på at alle smitteverntiltakene forsvant samtidig som vaksinen ble tilgjengelig, slik at langt flere ble smittet. Dette har ingen sammenheng med vaksinen. Flere studier viser dette, sier Klein.
Fagdirektør Preben Aavitsland mener det ikke er grunn til å tro at senfølger av covid-19 fører til økt dødelighet.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
FHI: Ser ingen sammenheng med covid-19
Fagdirektør Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet mener det er lite som tyder på at senfølger av covid-19 fører til økt dødelighet.
– Vi har ikke noen holdepunkter for at økt dødelighet i denne aldersgruppa har noe med senfølger av covid-19 å gjøre, sier Aavitsland.
Han peker på at det er få som dør i denne aldersgruppen, og at små endringer i antall døde kan gi store prosentvise utslag.
– Med så små tall og så store forholdsmessige endringer fra år til år, vil det være utfordrende å snakke om et ventet antall dødsfall, sier Aavitsland.
Dødeligheten har vært i en kontinuerlig nedgang i Norge de siste årene. Nå kan denne utviklingen være i ferd med å bremse opp, mener fagdirektøren.
[
](https://www.nrk.no/buskerud/ny-koronavariant-truar_-ventar-inga-stor-smittebolge-i-sommar-1.16922474)
– Velger man i stedet å sammenligne med en linje basert på årene 2015-19, blir overdødeligheten betydelig mindre. Det kan tyde på at dødelighetsnedgangen var i ferd med å stoppe opp før pandemien, sier Aavitsland.
FHI har selv laget en rapport som konkluderer med at utmattelse var et vanlig blant de som fikk covid-19 i starten av pandemien. Likevel vil ikke FHI konkludere med at dette er årsaken til det høye sykefraværet.
– Vi vet ikke i hvilken grad dette kan forklare økningen i sykefravær og legekonsultasjoner. Andre årsaker kan være omveltningene som fant sted i samfunnet, undervisningssektoren og arbeidslivet disse årene, sier Aavitsland.
FHI har heller ingen planer om å utvide vaksineanbefalingene til å omfatte større deler av befolkningen.
– Vi planlegger foreløpig for å tilby den til eldre, gravide og medisinske risikogrupper til høsten, sier Aavitsland.
– Befolkningen må beskyttes
Svarene fra Aavitsland får forsker Richard White til å reagere.
Forsker og statistiker Richard Aubrey White.
Foto: Jan-Erik Wilthil / NRK
– Dette viser at langtidsvirkningene av covid-19 ikke blir tatt på alvor av helsemyndighetene. Vi må sammenligne dagens tall med trendene før pandemien for å forstå konsekvensene av dagens covid-19-strategi, sier White.
Han mener befolkningen må beskyttes mot viruset ved å bruke luftrensere, hurtigtester og munnbind i perioder med mye smitte.
– Aavitsland unngår å anerkjenne at 5 millioner covid-19-infeksjoner hvert år kan ha alvorlige langtidskonsekvenser for samfunnet. Covid-19 er her for å bli. Det er på tide at vi begynner å leve med det, ved å erkjenne og redusere risikoen, sier White.
**[
](https://www.nrk.no/buskerud/rekordmange-til-lege-med-utmattelse.-fhi-forsker-slar-alarm-om-senfolger-av-covid-19.-1.16678355)**
Publisert 28.06.2024, kl. 07.34 Oppdatert 30.06.2024, kl. 08.51